Julestemning

Nettopp hjemme igjen i leiligheten. Håper dere alle koser dere like mye i jula som jeg gjør! Jeg er for slapp til å skrive noen lang post - noen bilder får tale for stemningen her :)

Huset hjemme (Låvetun) er det perfekte julehus:

Alma var med hjem, og vi fikk testet sleden:

Og selvfølgelig hadde vi noen fine turer!

Rypa fra i fjor

Det er bra man rir med hjelm

Dette er ikke en ønsket synsvinkel når man er på ridetur:



Almingsen har hovna opp på magen - vi red kjempehardt sist søndag, og da ble hun hoven og øm der som gjorten går. Den forrige eieren sier at hun har blitt sånn en gang før også, når de hadde kjørt intervaller og Alma ble veldig svett og sliten. Så nå har det blitt litt ridning uten sal mens vi venter på at hevelsen går ned.

Jeg og Annicka red sammen i dag, og på grunn av føret (blåholke alle veier) så skrittet vi en runde før vi skulle ta et par gallopprunder på jordet som avslutning. Jordet vi bruker ligger like ved stallen, og vi har som prinsipp at vi bare gallopperer bort fra stallen. Den første turen gikk kjempefint, myk og deilig gallopp opp til toppen.

Det vanskeligste når man ikke har sal er i grunnen overgangen fra galloppen ned til trav og skritt igjen - for da humper det no veldig, og det er fort gjort å miste balansen.

På tur nummer to ble Alma kjempesur! Hun var egentlig klar til å gå hjem til stallen igjen, og så ber jeg om en gallopp til? Hallo!? Hun tok bittet og DUNDRA avgårde i en rasende fart. Selve galloppen var ikke noe problem, men jeg ble litt bekymra for å ikke få stoppet når vi nådde toppen av jordet... Det gikk heldigvis greit, vi kom oss ned i trav - men så bestemte Alma seg for at ettersom vi var på toppen, da måtte det jo være greit å snu hjemover igjen, og når hun kastet seg til venstre forsvant jeg pent og pyntelig baklengs av til høyre. Alma SÅ fornøyd med seg selv, full fart tilbake til stallen, mens jeg ble liggende og hive etter pusten.

Interessant hvordan tiden av og til sakker helt opp... Jeg rakk fint å vurdere hvorvidt jeg skulle prøve å holde igjen Alma eller bare slippe tøylen (bare å slippe - hun hadde alt for stor fart), klarte å pakke inn armene, og så traff ryggen og bakhodet bakken mens beina forsvant opp i lufta...

Med unntak av en litt stiv hofte slapp jeg fra det uten å få vondt - men neste gang jeg rir uten sal skal jeg IKKE droppe sikkerhetsvesten ><

Annicka klarte å holde seg på Stjerna - selv om Stjerna hadde bukket når Alma og jeg satte i gang - hun hadde vrengt Stjerna til venstre før hun fikk opp fart, og unngikk dermed hele løpeturen :)

Vinteridyll

Styrketrening

Selv om helgen stort sett ble preget av drittvær hadde Almingsen og jeg en super tur i går. Inne i skogen der vi pleier å ri lå snøen fortsatt god og dyp (minst 15 cm), og vi hadde en ordentlig herjetur - Alma digger å galloppere så snø og slaps spruter rundt oss, og jeg prøvde vel ikke så veldig hardt å holde igjen når hun toppet i ørene og dundret fremover. Etter endt tur var hun gjennomsvett og sliten. Det finnes vel knapt noen bedre styrketrening enn å løpe i halvdyp og løs snø? Jeg tror at vi skal klare å bli kvitt siste rest av beitemage før jul, dersom dette føret holder seg!

Ares og Athene

Jeg har registrert at "katteblogging" blir brukt litt nedlatende av enkelte. Noen anser dette som rent fyllstoff, mens andre koser seg med katte/hunde/heste-historier. Jeg blogger jo mest om mitt - dette er en typisk dagbok- og roteskuffblogg, skrevet mest for meg selv, men jeg registrerer at jeg har blogget overraskende lite om kattene. Og det skyldes ikke at det ikke er historier nok, for de to monstrene finner på nye streker hver uke. Ares og Athene er nok en anelse furt også, for Alma har jo fått masse spalteplass hos meg i det siste.

De er altså er to bengaler, for de som ikke har fått med seg dette tidligere :) Dersom noen av leserne har bengal selv, eller har lyst på en, kan jeg anbefale Bengalkattforummet hvor man kan skravle om og spørre om alt mulig rundt bengaler.

For dere som er helt blanke på rasekatter (det kan jo være ganske mange) så er en bengal en blanding av den asiatiske leopardkatten (som er et lite kattedyr som lever i trærne, med fin fin leopardmønstret pels) og ymse rasekatter (blant annet siameser, abyssiner, ocicat og fler). Rasen ble skapt på 90-tallet, og målet er å få frem en katt som ser vill ut, men som er kjælen og leken og vennlig. Det er de. Til gangs! De skravler masse, krever masse oppmerksomhet, trenger MYE aktivitet (gudskjelov har vi to, så de aktiviserer hverandre) og er generelt bare nydelige, selskapelige og morsomme.

Her kommer et par bilder av Ares og Athene fra i sommer, så skal jeg prøve å huske å laste opp noen nye når jeg kommer meg hjem i kveld.

Ares på jakt etter fjærpinnen:

Hæ? Er det ikke plass til to i kurven sier du?

Ares på ett av to favorittsteder - toppen av hylla i gangen. Han søker i høyden, og sitter enten på denne hylla, eller på toppen av baderomsskapet:

Små gleder

Ikea har mye lurt, og så er vi litt lure i tillegg - da må det jo bli bra? :)

I går tok vi mot til oss (vi er ikke så veldig glade i så store butikker, med så mange folk i) og dro på Ikea for å handle inn litt sårt tiltrengt oppbevaringsmateriale. For å avlaste bokhyllene har jeg nemlig funnet ut at det er plass til to hyller til på soverommet.

På boden har vi fire hyller som er helt håpløse - de har ganske godt mellomrom, men er smale, og når jeg får stablet ting så høyt som det jo egentlig er plass til har det hele en tendens til å skli ut. Derfor har jeg kjøpt en haug med fine esker som får plass på hyllene, og voila! Plass til mye mer, uten rasfare.

Vi kjøpte også Benno cd-hylle, som vist til venstre. Øystein er veldig tvilende til mønsteret, men ettersom grunnfargene hos oss er svart, hvitt og beige tror jeg det vil funke fint.

Jeg kjøpte også to ganske store pappkasser, med fint mønster, som får plass under kjøkkenbordet. Egentlig burde jeg kasta ut kjøkkenbordet og satt inn en gedigen bokhylle i stedet, for vi sitter aldri der og spiser - kjøkkenkroken er satt av til katter. Klemt inn sammen med kjøkkenbordet og de to pinnestolene er det nemlig kattedoen, mat- og vannskåler, klatrestativet og kattehjulet (mer om hjulet i en senere post når jeg får lagt inn bilder!). Men jeg kan ikke kvitte meg med kjøkkenbordet. Det er arvet fra mormor, som i sin tid arvet det fra sin tante. Det er langt over hundre år gammelt, og det samme er pinnestolene. Til å være så gammelt er det egentlig ganske stilig, helt rent design, hvitmalt, med hard bordplate og fine, runde bein. Nå har det iallefall fått litt ekstra lagringsplass skjult under seg.

Ettersom vi som sagt aldri sitter på kjøkkenet og spiser sier det seg selv at spiseplassen er i soffaen. Der har vi hatt et eitrande lite (80*80) bord, noe som er ok når man er to, men litt slitsomt dersom man inviterer venner. Derfor kjøpte vi også et nytt bord, men det er ikke så enkelt som det høres! For jeg TAKLER ikke de nymotens lave bordene. Hallo! 1) jeg vil gjerne få plass til knærne mine under bordet, er lei av blåmerker og merkelige sittestillinger og 2) det er ikke egentlig veldig behagelig og spise middagen sin nedoverbøyd. Men nå om dagen er alle bord som selges enten godt under 45 cm eller ser ut som #¤%#. Løsningen? Min kjære fant et helt enkelt kjøkkenbord i tre, med perfekt bordplatestørrelse, en liten operasjon ("du vil kjenne et lite stikk") og voila - stuebord i den høyden vi ønsker. Purrfekt.

I tillegg kjøpte vi med oss alle de tingene man ikke trodde at man trengte før man ser dem. Sånn som et ekstra litersmål, fler småbokser til mat, en liten stekepanne osv. Blant de småtingene smatt det også inn et putetrekk jeg falt for - i "saueskinn", sånn herlig mykt og hvitt og fluffy... Dere vet. I kaoset under utpakkingen av all herligheten i går kveld havnet det på gulvet. Kattene som allerede hadde kattifnatt (MASSE NYE TING! SNUSE PÅ! POKE! GJEMME SEG I! LEKE MED!) oppdaget den ganske raskt, og at det er igjen pels på den er intet mindre enn et mirakel. Den ble nemlig DREPT, over lang tid og med høy intensitet. De bet, klorte, sparket, dro, nappet, dyttet og generelt herjet med pelsen. Jeg hadde ikke hjerte til å ta den fra dem heller, de hadde det så utrolig gøy.

HURRA! På tide!

Regjeringen har ENDELIG tatt til vettet og utvider nå Dyrevernloven. Det blir forbud mot vold mot dyr og bruk av levende dyr som fôr eller agn, samt dyresex. Det er et langt steg i rett retning!

Aftenpostens artikkel om loven

Norge har vært sidrumpa og hengt etter på dyrevernregler - Sverige og Danmark har langt strengere regler (skjønt, ikke på alle områder - jfr Danmark og dyresex -_-). I Sverige er det f.eks forbudt å holde EN hest alene, da hester er flokkdyr og trenger selskap. Danmark har nylig fornyet reglene for bygninger som brukes som stall og fjøs.

Men, regjeringen gjør nå noe med saken. Vi sier HURRA!

God helg!

God helg alle sammen :)

Min helg er fylt med hester (som resten av livet mitt i grunnen også er om dagen). Denne helga har jeg stallvakt igjen, deilig å ha det nå før snøen kommer. Vi har gjort en liten endring slik at de som har hester i lillestallen tar seg av dem selv - dermed har jeg fem mindre hester å tenke på.

På onsdag hadde vi spøkelsesritt i forbindelse med Halloween. Vi var åtte hester, fire med vogn slik at vi fikk med oss flest mulig fra stallen. Hestene ble kledd ut med hvite laken - og rytterne var spøkelser, hekser og djevler. Turen ble lagt bortom et boligfelt i nærheten. Tilbake i stallen hadde flinke mammaer tilberedt pølser, varm saft og godteri. (Bilder følger, jeg glemte mitt eget kamera *gremmes* så jeg venter på at noen andre skal legge ut bilder.)

Helgen

Vi var på Stardust på fredagen. Filmen er basert på boka Stardust av en av mine absolutte favorittforfattere: Neil Gaiman (ikke bare skriver han bra bøker, han har en til tider svært underholdende blog også). Boka er et utrolig søtt eventyr, og det samme er filmen - selv om filmen kanskje til tider er VEL søt. Den mister som vanlig masse av de herlige detaljene som gjør boka så fantastisk, men er alikevel severdig (kanskje mest en jentefilm). Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om de syv brødrene som dreper hverandre eller om den kjolebekledde piratkapteinen var best.

Lørdag hadde vi planlagt å dra på visning, men etter å ha fått bygningsrapporten helt på tampen på fredag droppet vi det. Grunnmur som må byttes helt ut? Neitakk. Jakten fortsetter. Jeg dro i stedet på en langtur i skogen med Almingsen i duskregnet.

På søndag kom dyrlegen og hadde helsjekk av Alma. Jeg har endelig somlet meg til å skulle tegne forsikring på henne, og da må hun først friskmeldes. Det var selvfølgelig ikke noe problem. Dyrlegen tøyde og bøyde og klemte og lyttet, og Alma og jeg løp opp og ned på veien. Den eneste kommentaren var på kulen hun har på kjeven. Vi vet fortsatt ikke hva det er, men vi er skjønt enige (dyrlegen og jeg) at så lenge den ikke plager henne får den bare sitte der. Hun har ikke vondt av den, og den påvirker ikke tygging eller noe slikt. Til slutt satte dyrlegen inn en microchip, så nå er alt i den skjønneste orden.

I ren stahet nektet Cathrine og jeg å la oss stoppe av drittværet (det pissregnet, og vinden gjorde at det regnet sidelengs og oppunder jakker og hjelmer og tepper), så vi salet på og red veien over til den nye stallen. (Alma og jeg flytter til en flunkande ny stall til våren/sommeren!) Selve gården ligger kjempefint til, litt lenger ut enn den nåværende stallen, og når det blir ferdig bygget der tror jeg vi får det veldig bra. Aberet er at det ikke er på langt nær like fine rideveier i skogen, og man må ri et stykke langs veien for å komme noe sted, men det går seg nok til.

Til slutt en anbefaling til alle dere med hest: hvis dere trenger regndekken kan jeg anbefale Heimers softshell regndekken! Det er 100 grams og etter at Alma sto ute i møkkaværet i hele går var hun fortsatt like varm og tørr under. To tomler opp.

Men, hva i svarte h....!?!

Jeg fikk nettopp en telefon fra en av damene i stallen. Etter at alle dro hjem fra stallen i går har noen vært der og KLIPPET panneluggen på to av ponniene. Hvem gjør sånt da? Og hvorfor?

Jeg nekter å tro at noen av jentene ville finne på noe sånt. Kanskje naivt av meg, men det tror jeg faktisk ikke. En av grunnene er at de som fikk klippet av panneluggen er de to minste hestene som står nærmest døra - altså de som kanskje ser tryggest ut for en som ikke kjenner hestene. Ellers ville det jo vært like lett å ta noen av de andre, som faktisk er snillere enn iallefall den ene ponnien.

En av jentene var igjen etter at resten av oss dro hjem, hun var for det meste ute i lillestallen, men når hun gikk innom storestallen før hun dro hjem hadde det stått en fremmed mann der. Hun stilte ham et spørsmål og da bare gikk han, uten å si noe som helst...

Av oss som henger på stallen er vi fire voksne ryttere, noen driftige mammaer - og, den aller største gruppen, jenter fra 6 til 15 år. Det er seriøst ekkelt at det dukker opp fremmede menn, og det er ekkelt nok at noen andre går inn til hestene, men at de skal gjøre noe mot dem i tillegg... FYSJ! Hele situasjonen er bare ekkel fra ende til annen.

Dette kommer etter at vi allerede har gått rundt og bekymret oss i noen uker, for stallen er helt uten låser (du låser aldri en stall, i tilfelle brann e.l.) og dørene står som regel på vidt gap for å få best mulig luft inne. Hestene, i tillegg alt av utstyr, står lett tilgjengelig. Når man så i tillegg får saker som:

"Reddet hestene fra sex-overgrep" (Romerikes blad)
Helt seriøst ... det VAR en lov mot sex med dyr, men de fjerna den? Og mannen ble bare sluppet løs ... kunne de ikke spikra ham inne for trespassing i det minste? (For sint til å huske det norske ordet.)
og
"Pøbler malte hester" (Romerikes blad)

er det noe rart man bekymrer seg?

Stort sett er det drittunger som tror de har det moro, noen som er misunnelige (konkurranseponnier i Bergen fikk for noen år siden helt SYRE i kodeleddene, beskjeden fra tenåringshurpene som hadde gjort det var at de ikke fikk tatt den ene de virkelig ville ha, ettersom han og eieren var bortreist den helga...), hevn eller bare helt seriøst syke personer (syke er de vel forresten uansett årsak).

Vi har ikke den fjerneste anelse om årsaken til "angrepet" på vår stall. De to ponniene har eiere som ikke har noen forbindelse annet enn at de har ponniene sine på samme stall.

Saken er politianmeldt, selvfølgelig.

Jeg funderer på om ikke jeg og en stor, sterk kompis har en date i stallen i kveld. Med balltre og høygaffel.

Arnika

Arnika har tradisjonelt vært brukt i behandling av skader og betennelser som blåmerker, forstuvninger, revmatiske smerter, innsektsstikk, kviser og betente neglerøtter. Man har ment at middelet virker betennelsesdempende, smertestillende og bakteriedrepende.

Arnika blir ofte brukt som tinktur (sprituttrekk) og framstilles fra kurvplanten Solblom (Arnica Montana).

Så vet dere det :D

Jeg har gått til innkjøp av ett stk diger flaske med arnikagele og har blitt hestemassør. Alma har nemlig galler (væskeansamling) i begge kodeleddene (anklene) bak, noe som i og for seg ikke er noen krise så lenge det er mykt - men det kan stivne til, og da er det fare på ferde. Jeg er tilhenger av forebygging, så nå tilbringer vi noen minutter med massasje etter ridetur. Dersom jeg har hatt en særdeles hard tur, eller jeg ser at hun fyller ekstra i koden, setter jeg også på en fleecebandasje for å holde leddet varmt. Håpet er å slippe å bruke bandasje særlig ofte, da det KAN bli en ond sirkel hvor man må ha bandasjen på mer og mer. Hovedpunktet er at det funker! Dagene etter arnika/bandasjebehandling er kodene rene og harde og fine.

Også er det utrolig kos å sitte der i fred og ro og massere hestebeina mens Alma står og henger med hodet og viser at hun nyter behandlingen.

Det kunne i grunnen vært gøy å teste om den samme behandlingen fungerer på folk - noen gravide med hovne ankler der ute?

Om å fly

Dere vet hvordan man ser lys best i øyekroken? Når jeg rir i skogen etter jobb nå er det så mørkt at jeg må snu hodet bort fra retningen jeg rir i - da ser jeg så vidt stien som et lysere bånd mot den mørke skogen.

Og det er ikke så mange andre steder å ri enn i skogen. Så da er det bare å legge igjen all frykt i stallen - vi er ikke redde for å snuble eller skli fordi vi ikke ser bakken, vi er ikke redde for triggerhappy elgjegere, eller turgåere uten lys og reflekser, vi er ikke redde for mørket eller elger eller alle de tingene som er udefinerbare, men uendelig mye skumlere enn elger, og som holder til i mellom trærne der mørket er aller dypest.

Nei. Vi er ikke redde. Vi gir full gass gjennom skogen, langer ut i trav og gallopp, og det er bare noe av det mest fantastiske som finnes. Som i dag, hvor hesten fant den rytmen hun stort sett mangler - den hvis fravær gjorde at hun nå er min turhest og ikke en løpshest, som gjør at hun svever med lange steg i enorm fart langs stien. Gjørma demper lydene, bare hule tramp avbrutt av ett og annet plask der det er en dam vi spruter igjennom. Et øyeblikks angst - hvor ble det av stien? Men hesten kan veien, nå går det hjemover og farten øker enda et hakk. Vi flyr, vi svever, vi er helt og totalt og vidunderlig frie!

Perfekt høsttur

Gårsdagens ridetur var tilnærmet perfekt - selv om det krevde litt ekstra innsats for å komme seg ut døra. Tett tåke, småregn og under 5 grader frister ikke når man er varm og god inne! Men det var verdt det. Det er så stille og trolsk og vakkert i skogen i sånn vær. Alle fargene er dempet, alle lydene er dempet, og det glitrer i dråper på alle overflater. Fantastisk.

Da vi kom tilbake fra turen hadde bonden fått satt opp et stort gjerde rundt det ene jordet sitt, og nesten alle de store hestene ble sluppet sammen der. Det førte selvfølgelig til masse knuffing - fra smågrupper på 2 og 3 ble de nå plutselig 8 hester på samme jorde! Rangordningen måtte settes, fort. Det ble skriking og sparking og biting - men det hele roet seg overraskende fort, de oppdaget nemlig at denne innhegningen har noe de andre ikke har: GRESS! Og dermed gikk feiden over i fredelig spising :)

Frihet

Utstyrsdilla

Som rytter ved en stor traverstall skjønte jeg aldri helt den greia i ridemiljøet med å ha så masse fancy stasj og utstyr. Vi hadde et par hodelag og noen saler og seler som kunne tilpasses hvilken som helst hest, og det mest nødvendige av dekken, belegg og bandasjer. Alt funksjonabelt og solid.

Etter å ha kjøpt hest selv kjenner jeg plutselig at ustyrsdilla faktisk har kommet snikende til meg også! Det er nesten så jeg kjenner meg som en ponnijente - ikke at jeg føler behov for rosa dekken, rosa bandasjer og matchende rosa grime og leietau (vi har faktisk et par sukkerspinnponnier på stallen!), men at jeg gjerne vil ha nytt utstyr og utstyr som tar seg godt ut ... jau, det skal jeg innrømme.

Ønskelista til jul tror jeg blir temmelig enkel for foreldre og besteforeldre - det er bare å ta seg en tur innom nærmeste hestesportsforetning!

Av ønsker nevnes nemlig i fleng:

* Softshell-jakke eller annen type overtrekksjakke som det går en god genser eller to under (mista oil-skinjakka mi forrige vinter, og trenger virkelig en ny!)
* Fora stall- og ridesko
* Hjelm med lufting
* Ridedekken med refleks
* Stor refleksvest som man får masse vintertøy under
* Reflekser til beina, med både borrelås og rem-feste
* Bjeller! Enten krans eller til å feste på hodelag og tøyler :)
* Hulltang
* Tynnesaks (til man)
* Helt enkel salgjordt 100 cm
* Kam til man og hale
* En grime størrelse cob/full - allerhelst lærgrime, med regulering i nakken og rundt nesa
* Shabrack (til å ha under salen) i brunt, sort eller blått - størrelse full
* Lang pels-pute til seletøy
* Grove ullpledd til å pakke seg inn i i vogna om vintern
* Svart nesereim av typen drop/hollandsk, størrelse full

Det meste av dette er saker jeg klarer meg FINT uten, for jeg har faktisk alt det som er nødvendig å ha. Det er bare at noe er slitt, noe er gammelt og det øvrige krimskramset er kjekt å ha...

I tillegg ønsker jeg meg en ny sal (den jeg har nå er kidnappet fra traverstallen) og en roadcart, men det er nok dyrere enn en enkel julegave :D

Fine fine dagen

Det er en fin dag! Det er ingen spesiell grunn til at det er en fin dag, den bare ER fin :)

Etter noen uker med mye sykdom og teite tenner og sure damer på jobben og kaos på kontoret og rot i stallen og mye annet surt er det såååå godt å sitte å kjenne at ... jo, verden er faktisk et bra sted igjen!

Kaffe i koppen, radio på øret, sol utenfor vinduet, hesten står på stallen og venter på en laaang fiiiin tur i godværet etter jobb. Jeg er totalt raka fant, blakk to dager etter lønning - men det er ok. Jeg har satt inn penger til mat og huslån på felleskontoen, betalt litt av det jeg skylder Øystein etter ferietur, betalt stall-leia og fått skodd hesten. Da bør det egentlig holde ut måneden. Med mindre jeg går tom for linser ... må nesten hjem og sjekke...

Lille-Mona på stallen var med meg på ridetur i går, og trivdes såpass godt med Almingsen at hun vil ta henne for meg på onsdager - DEILIG! Jeg jobber sent på onsdager, og det er uansett godt med en fridag fra stallen i uka. Jeg har også fått låne lille gul (han heter Junior, men som eneste fjording på stallen blir han bare kalt lille gul) på tirsdager frem til jul, så da kan jeg ta med meg Anders på rideturer igjen.

Verden har en tendens til å ordne seg til det beste for meg :)

Om hjortelusflua

Siden så mange lurer har jeg forsket litt videre på monsterflua, her følger en oppsummering - fyldigere lesning finner dere på blant annet http://www.flattogflue.no/?page_id=10

• Hjortelusflua er en av flere arter lusflue som finnes, og de heter det fordi de er fluer, men oppfører seg som lus.


• De trenger blod fra hjortedyr for å overleve, og for å formere seg.


• De tiltrekkes av co2et vi utskiller, og lander derfor like gjerne på mennesker som på hjortedyr.


• De svermer i august/september/oktober - og svermene kan være store. Har du uflaks kan femti eller fler lande på deg.
  
  
• På elg er det blitt oppdaget så mange som 10.000 fluer - i vinter døde en masse elger på Østlandet: de frøs rett og slett ihjel etter å ha fått gnagd av pelsen...


• De KAN overføre en sykdom som er litt vag og mystisk, men som blant annet kan føre til langvarig kløe - hjortelusflua biter sjelden folk, og du må få en allergisk reaksjon for å merke noe til bittet, men gjør du det risikerer du å klø i inntil ett år!


• De gjemmer seg i hår og skjegg og innafor genseren og er nesten umulig å få knipset/børstet vekk, de må knipes mellom fingrene og kastes vekk.
  
  
• De ble oppdaget i Norge i 1983, men har spredd seg raskt nordover på Østlandet de siste åra.
  

Insekt fra helvete

Glem forrige posts glede over at høsten gir nedsatt antall insekter. For nå er de her igjen, hjortelusfluene. I store flokker overfaller de enhver stakkar som våger å ta seg ut på tur i skogen - de kommer flyvende og hoppende, finner et landingssted, slipper vingene og graver seg ned i pelsen/håret/innafor genseren.

Du kan kjenne dem kravle i håret, men de er utrolig vanskelige å få fatt i - og det er ikke mulig å klemme dem ihjel. De klorer seg fast, selv gjennom langvarig, kokvarm dusjing, og kommer krypende ut av håret når du tror du er trygg og har lagt deg for å sove.

Alma ser ikke ut til å bry seg så alt for mye om dem, men en del andre hester på stallen får fullstendig fnatt av å ha de grusomme beista kravlende rundt i pelsen.

Hverdagspost #2

Ah. Immunforsvaret ser ut til å ha våknet og slår tilbake - forkjølelsen er redusert til bittelitt snufsing, øret er nesten helt bra, og visdomstanna ga seg helt uten videre problemer :)

Høsten er her, i går red jeg med favorittullgenseren min - en tynn, supermyk genser i den mykeste ulla tenkelig og deilig høy hals. I tillegg er det nå slått på alle jordene, innsektene har minsket i antall, og det begynner å bli fine farger på trærne. Det finnes ikke en bedre tid å være hesteeier på!

Gårsdagens tur ble ridd i selskap med Kjærsti på stallen - av og til er det utrolig deilig å ri alene og la resten av verden forsvinne mens man bare fokuserer på hesten, mens andre dager (som i går) er det sjelerens å ha noen å skravle med mens man rir sammen gjennom skogen. Turen ble avsluttet med full sprint over et jorde, noe begge hestene så ut til å sette umåtelig stor pris på. Vi ankom stallen svette og lykkelige alle fire.

Ellers skjer det vel ikke så mye her om dagen, jeg bruker nesten all tiden min i stallen. Har kjøpt fancy ny ridebukse og greier!

Har også funnet ut at jeg har kjøpt en hest som ikke er farge-ekte. Når jeg kjøpte henne i vår var hun nemlig svart - og det står det også i hestepasset at hun er. Men nå er hun da vitterlig blitt nesten lysebrun!