lørdag, desember 08, 2007

Det er bra man rir med hjelm

Dette er ikke en ønsket synsvinkel når man er på ridetur:



Almingsen har hovna opp på magen - vi red kjempehardt sist søndag, og da ble hun hoven og øm der som gjorten går. Den forrige eieren sier at hun har blitt sånn en gang før også, når de hadde kjørt intervaller og Alma ble veldig svett og sliten. Så nå har det blitt litt ridning uten sal mens vi venter på at hevelsen går ned.

Jeg og Annicka red sammen i dag, og på grunn av føret (blåholke alle veier) så skrittet vi en runde før vi skulle ta et par gallopprunder på jordet som avslutning. Jordet vi bruker ligger like ved stallen, og vi har som prinsipp at vi bare gallopperer bort fra stallen. Den første turen gikk kjempefint, myk og deilig gallopp opp til toppen.

Det vanskeligste når man ikke har sal er i grunnen overgangen fra galloppen ned til trav og skritt igjen - for da humper det no veldig, og det er fort gjort å miste balansen.

På tur nummer to ble Alma kjempesur! Hun var egentlig klar til å gå hjem til stallen igjen, og så ber jeg om en gallopp til? Hallo!? Hun tok bittet og DUNDRA avgårde i en rasende fart. Selve galloppen var ikke noe problem, men jeg ble litt bekymra for å ikke få stoppet når vi nådde toppen av jordet... Det gikk heldigvis greit, vi kom oss ned i trav - men så bestemte Alma seg for at ettersom vi var på toppen, da måtte det jo være greit å snu hjemover igjen, og når hun kastet seg til venstre forsvant jeg pent og pyntelig baklengs av til høyre. Alma SÅ fornøyd med seg selv, full fart tilbake til stallen, mens jeg ble liggende og hive etter pusten.

Interessant hvordan tiden av og til sakker helt opp... Jeg rakk fint å vurdere hvorvidt jeg skulle prøve å holde igjen Alma eller bare slippe tøylen (bare å slippe - hun hadde alt for stor fart), klarte å pakke inn armene, og så traff ryggen og bakhodet bakken mens beina forsvant opp i lufta...

Med unntak av en litt stiv hofte slapp jeg fra det uten å få vondt - men neste gang jeg rir uten sal skal jeg IKKE droppe sikkerhetsvesten ><

Annicka klarte å holde seg på Stjerna - selv om Stjerna hadde bukket når Alma og jeg satte i gang - hun hadde vrengt Stjerna til venstre før hun fikk opp fart, og unngikk dermed hele løpeturen :)

1 kommentar:

Lin sa...

Au, au, au!

Godt det gikk bra tross alt. Jeg blir skjelven bare av å lese om det.

Og det er sant som du sier. Noen ganger sakker tiden helt opp. Rart i grunnen.