Viser innlegg med etiketten Tilfeldige tanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tilfeldige tanker. Vis alle innlegg

onsdag, januar 02, 2008

Flyttesjau

Nå er det like før vi begynner flyttesjauinga - 6 uker gjenstår til vi får nøkkelen til det nye huset, og vi klarer nesten ikke vente!

Inspirert av flyttetankene har også bloggsmutthullet fått en ny adresse! Jeg har endelig fått ut fingeren og innstallert Wordpress på mitt opprinnelige domene: smutthull.net

Derfor kjære lesere - jeg inviterer til innflyttingsfest på www.smutthull.net

Godt nytt år!

Det kan vel neppe sies bedre enn det Neil Gaiman gjør?

May your coming year be filled with magic and dreams and good madness. I hope you read some fine books and kiss someone who thinks you're wonderful, and don't forget to make some art -- write or draw or build or sing or live as only you can. And I hope, somewhere in the next year, you surprise yourself.

Eller kanskje Cecil Beaton:

Be daring, be different, be impractical, be anything that will assert integrity of purpose and imaginative vision against the voice of the play-it-safers, the creatures of the commonplace, the slavery of the ordinary. Those that most fear death are the ones that approach it with too much unlived life inside them. It’s best to use up all of life. Leave Death nothing but the dregs, nothing but a burned-out castle.

Håper dere alle får mest mulig ut av nyåret!

onsdag, desember 26, 2007

Julestemning

Nettopp hjemme igjen i leiligheten. Håper dere alle koser dere like mye i jula som jeg gjør! Jeg er for slapp til å skrive noen lang post - noen bilder får tale for stemningen her :)


Huset hjemme (Låvetun) er det perfekte julehus:



Alma var med hjem, og vi fikk testet sleden:



Og selvfølgelig hadde vi noen fine turer!

fredag, desember 21, 2007

GOD JUL!

Nå er det bare 31 minutter igjen til jeg stenger dørene til biblioteket og tar juleferie. Vi blogges på nyåret!

onsdag, desember 19, 2007

Familie

Det beste med jula er familien. Jeg gleder meg til å treffe lillebroren min igjen! Han er bare kulest! Den siste tida har han vært mye dårlig, men sånn til vanlig er det sjelden du ser Pettern rett opp og ned som et normalt menneske...

Dette er lillebroren min og en kompis (Even er forresten også superkul, familiene våre har alltid vært masse sammen) på Malta i fjor - Even driver med turn og Capoeira, brutter har trent en del taekwondo og er generelt apekatt (brutter er den blonde):




Og brodern på sommerferie på Hersjøvangen:

mandag, desember 17, 2007

Familiejul

Straks er det jul! Bare en uke igjen... Det skal bli utrolig deilig. Jeg reiser hjem til foreldrene mine for en uke med bortskjemming og renspikka hygge. Familien min er veldig gode på hygge, på god mat, røkelse, musikk, tente lys, varme på peisen, på skøyteturer og fotturer og venner på besøk. Huset hjemme, Låvetun, er det ultimate julehuset - et stort rødt trehus med mange rom som fylles av mormors fantastiske strikkenisser og gardiner og god lukt og glade stemmer.

Lille julaften kommer far med henger og plukker opp meg og Alma - for Alma skal være med hjem! Hun skal få stå på Skjerden (uttales sjæla), stallen jeg nærmest bodde på fra jeg var 13 til jeg flytta hjemmefra. Med Sjæla som utgangspunkt skal vi ri på alle de gamle rideveiene mine, over jordene og langs Mjøsa, vi skal ri på besøk til bestemor og bestefar og innom tante og onkel. Hadde det bare kommet litt snø skulle vi kjørt kanefart også, for tante hadde en gammel slede innerst i garasjen, og bestefar som er en tusenkunstner har sveiset og spikket og snekret og fikset - så nå står det en knallfin kurvslede og venter på meg, Alma og snøføre.

Jeg har forøvrig fantastiske besteforeldre. Bestefar har fikset slede for meg. Bestemor inviterer hele slekta på førstedagsfrokost (vi blir 19 stk!). Mormor ordnet julebaksten for meg - i forrige uke fikk jeg en telefon med spørsmål: "Er det greit med sandkaker og krumkaker? Og hvor mange poser smultringer vil du ha?". Mormor er i tillegg verdens råeste strikker. Jeg har "glemt" det, men årets gave til oss fra henne er et deilig, tykt, strikket ullteppe. Jeg tror hun har laget fem eller seks sånne tepper i år, i tillegg har hun laget opptil fler hele strikkesett til oldebarna (5 stk) med gensere, bukser, luer og votter. For ikke å snakke om laddene, vottene, sokkene, luene, skjerfene og genserne til resten av slekta (på den siden av slekta er vi vel 18 med oldebarna). Utrolig.

onsdag, desember 12, 2007

Impulskjøp

Etter å ha hatt jerngrep på egne innkjøp før jul, slik at vi skal ha nok penger til alle julegavene, så har vi nå foretatt tidenes impulskjøp. *kremt* Jeg har jo nevnt det før, at vi har snust rundt på boligmarkedet... Vel, på søndag så vi en tomannsbolig ute for salg i det området vi har markert som "kjerneområde". På mandag var vi på visning - i går tenkte vi, og i dag kjøpte vi o_O

Bygges nå, antatt ferdig i slutten av januar, vi har satt ønsket overtagelse 15. februar. So there.


mandag, desember 03, 2007

Nightwish


På lørdag var vi på Nightwishkonsert på Sentrum Scene. Det var utrolig morsomt! Vi går ikke så veldig ofte på konsert, og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er spesielt musikkinteressert - jeg vet hva jeg liker, men kan ikke nødvendigvis alle navn og titler. Nightwish er av de som har vært på lyttelista i flere år, og det var skikkelig morsomt å høre dem live! Med fare for å røpe hvor lite konsertmenneske jeg er, så har jeg ikke vært på en konsert med så mye pyro før heller :) Stor stas.

Jeg fikk aldri somla meg til å høre på noen låter med den nye vokalisten før vi dro på konserten, så jeg var en anelse skeptisk. Det gikk heldigvis fort over - de har ikke mistet noe av særpreget sitt, stemmen til Anett(e?) passet glimrende og enkelte av låtene var faktisk bedre uten den ekstreme operastemmen.

En annen positiv overraskelse var oppvarmingsbandet - Indica. Både Øystein og jeg falt for de søte gothdoll-damene og den herlige musikken!

Før konserten gikk vi ut og spiste - 18 stk i alt. Oppsummert ble lørdagen en helt fantastisk helaften :)

torsdag, november 22, 2007

Trist

Det er trist at en person som med totalt manglende antenner, både sosiale og empatiske, kan tyrannisere et helt rom med normale mennesker fordi de normale forsøker å løse problemer fornuftig, med logikk og ved å lempe seg. Når da personen som mangler antenner overhodet ikke følger noe som helst fornuftig, logisk eller viser tegn til å jenke seg ... da er det vanskelig.

fredag, november 16, 2007

Små gleder

Ikea har mye lurt, og så er vi litt lure i tillegg - da må det jo bli bra? :)

I går tok vi mot til oss (vi er ikke så veldig glade i så store butikker, med så mange folk i) og dro på Ikea for å handle inn litt sårt tiltrengt oppbevaringsmateriale. For å avlaste bokhyllene har jeg nemlig funnet ut at det er plass til to hyller til på soverommet.

På boden har vi fire hyller som er helt håpløse - de har ganske godt mellomrom, men er smale, og når jeg får stablet ting så høyt som det jo egentlig er plass til har det hele en tendens til å skli ut. Derfor har jeg kjøpt en haug med fine esker som får plass på hyllene, og voila! Plass til mye mer, uten rasfare.

Vi kjøpte også Benno cd-hylle, som vist til venstre. Øystein er veldig tvilende til mønsteret, men ettersom grunnfargene hos oss er svart, hvitt og beige tror jeg det vil funke fint.

Jeg kjøpte også to ganske store pappkasser, med fint mønster, som får plass under kjøkkenbordet. Egentlig burde jeg kasta ut kjøkkenbordet og satt inn en gedigen bokhylle i stedet, for vi sitter aldri der og spiser - kjøkkenkroken er satt av til katter. Klemt inn sammen med kjøkkenbordet og de to pinnestolene er det nemlig kattedoen, mat- og vannskåler, klatrestativet og kattehjulet (mer om hjulet i en senere post når jeg får lagt inn bilder!). Men jeg kan ikke kvitte meg med kjøkkenbordet. Det er arvet fra mormor, som i sin tid arvet det fra sin tante. Det er langt over hundre år gammelt, og det samme er pinnestolene. Til å være så gammelt er det egentlig ganske stilig, helt rent design, hvitmalt, med hard bordplate og fine, runde bein. Nå har det iallefall fått litt ekstra lagringsplass skjult under seg.

Ettersom vi som sagt aldri sitter på kjøkkenet og spiser sier det seg selv at spiseplassen er i soffaen. Der har vi hatt et eitrande lite (80*80) bord, noe som er ok når man er to, men litt slitsomt dersom man inviterer venner. Derfor kjøpte vi også et nytt bord, men det er ikke så enkelt som det høres! For jeg TAKLER ikke de nymotens lave bordene. Hallo! 1) jeg vil gjerne få plass til knærne mine under bordet, er lei av blåmerker og merkelige sittestillinger og 2) det er ikke egentlig veldig behagelig og spise middagen sin nedoverbøyd. Men nå om dagen er alle bord som selges enten godt under 45 cm eller ser ut som #¤%#. Løsningen? Min kjære fant et helt enkelt kjøkkenbord i tre, med perfekt bordplatestørrelse, en liten operasjon ("du vil kjenne et lite stikk") og voila - stuebord i den høyden vi ønsker. Purrfekt.

I tillegg kjøpte vi med oss alle de tingene man ikke trodde at man trengte før man ser dem. Sånn som et ekstra litersmål, fler småbokser til mat, en liten stekepanne osv. Blant de småtingene smatt det også inn et putetrekk jeg falt for - i "saueskinn", sånn herlig mykt og hvitt og fluffy... Dere vet. I kaoset under utpakkingen av all herligheten i går kveld havnet det på gulvet. Kattene som allerede hadde kattifnatt (MASSE NYE TING! SNUSE PÅ! POKE! GJEMME SEG I! LEKE MED!) oppdaget den ganske raskt, og at det er igjen pels på den er intet mindre enn et mirakel. Den ble nemlig DREPT, over lang tid og med høy intensitet. De bet, klorte, sparket, dro, nappet, dyttet og generelt herjet med pelsen. Jeg hadde ikke hjerte til å ta den fra dem heller, de hadde det så utrolig gøy.


onsdag, november 07, 2007

Go wild!

Etter å ha fulgt en lenke fra Jorunn fant jeg denne siden, hvor man kan villifisere seg selv! Moro!


tirsdag, november 06, 2007

Renslighet

DeathPunkeren har noen tanker rundt dyr og renslighet som kommentar på Prinsesse Vil Ikkes hund-i-senga-problem. Det fikk meg til å fnise litt.

Alle dere som kanskje muligens en gang vil komme på besøk hos oss: Dere bør helst ikke ha allergier...

Det er ingen ting i vår leilighet som er rent mer. Det er kattehår og kattemat (utrolig hvor langt tørrforet klarer å forflytte seg) og kattesand, og flis og høy og hestehår fra stallen, og sand og gjørme og gress fra fotballbanen, og motorolje og salsmørning og pc-deler og hybelelefanter og ... Med 50 små kvm sier det seg selv at krokene fort fylles og støvet forflytter seg utover gulvet. Med to til dels hyperaktive katter som freser rundt og virvler opp alt som normalt ville holdt seg pent under sofaen i tillegg tilsier det at jeg burde tørrmoppet hver eneste dag, men det blir med et par ganger i uken. (Går det lenger knaser det når du går på gulvet.) Vi har storvask hver helg, med støvtørk og sofastøvsuging og hybelkaninjakt, men det går ikke mer enn et par dager før det flyter over igjen.

Drømmen er et hus som er stort nok til å inneholde:
* Et omkledningsrom som gjester ikke trenger å se, hvor man kan legge fra seg stallklær, mekke-bil-klær, fotballklær, og annet skittent utstyr før man beveget seg videre inn i huset.
* Et katterom hvor kattedoen kan få stå - gjerne et godt stykke unna øvrige oppholdsrom, og med teppe på gulvet slik at kattene tråkket fra seg litt sand på tur ut. (De har aldri med seg skitten sand ut, heldigvis, men den rene sanda er litt statisk og klistrer seg til pels og poter.)
* Et STORT hobbyrom hvor deler til data og bil og seletøy kan få lov til å ligge utover når man har et prosjekt på gang over fler dager.
* Ett eller fler rom med hyller, hyller og atter hyller til bøker og filmer. Som Olava skriver er det utrolig koselig med sånne hyller som liksom samler opp livet til de som bor i huset, men samtidig er det lite som gir et så rotete inntrykk som en hylle hvor alt er stappet inn der det er den minste ledige plass, og det spriker ting til alle kanter og er stablet i flere lag.
* Et stort kontor, med plass til alle dataduppedingsene våre, og med fine ledningsamlere som får ledningsspagettien opp fra gulvet.

Nå høres det jo ut som om leiligheten vår er fullstendig usmakelig, og i perioder er den nok nettopp det... Men dere kan ta det med ro, jeg holder de viktigste tingene gullende rene (kjøkkenbenken og vask/do/dusj på badet og sengetøy). Og vi får jo skuffet ut det meste av grusen på gulvet et par ganger i uka. For oss er det ikke så farlig. Vi er nesten ikke hjemme heller - jeg stapper i meg litt mat etter jobb og drar til stallen, som regel er jeg hjemme igjen i ti-tiden og da er det jo nesten leggetid. Øystein gjør det samme med fotballen i sesongen, og ellers bor han på kontoret, resten av leiligheten er det ikke så nøye med.

Det hjelper ikke sier du? Vel, gi meg en poke i god tid før evt besøk, så skal jeg skrubbe litt først ;)

fredag, november 02, 2007

God helg!

God helg alle sammen :)

Min helg er fylt med hester (som resten av livet mitt i grunnen også er om dagen). Denne helga har jeg stallvakt igjen, deilig å ha det nå før snøen kommer. Vi har gjort en liten endring slik at de som har hester i lillestallen tar seg av dem selv - dermed har jeg fem mindre hester å tenke på.

På onsdag hadde vi spøkelsesritt i forbindelse med Halloween. Vi var åtte hester, fire med vogn slik at vi fikk med oss flest mulig fra stallen. Hestene ble kledd ut med hvite laken - og rytterne var spøkelser, hekser og djevler. Turen ble lagt bortom et boligfelt i nærheten. Tilbake i stallen hadde flinke mammaer tilberedt pølser, varm saft og godteri. (Bilder følger, jeg glemte mitt eget kamera *gremmes* så jeg venter på at noen andre skal legge ut bilder.)

mandag, oktober 29, 2007

Noen dager...


Helgen

Vi var på Stardust på fredagen. Filmen er basert på boka Stardust av en av mine absolutte favorittforfattere: Neil Gaiman (ikke bare skriver han bra bøker, han har en til tider svært underholdende blog også). Boka er et utrolig søtt eventyr, og det samme er filmen - selv om filmen kanskje til tider er VEL søt. Den mister som vanlig masse av de herlige detaljene som gjør boka så fantastisk, men er alikevel severdig (kanskje mest en jentefilm). Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om de syv brødrene som dreper hverandre eller om den kjolebekledde piratkapteinen var best.

Lørdag hadde vi planlagt å dra på visning, men etter å ha fått bygningsrapporten helt på tampen på fredag droppet vi det. Grunnmur som må byttes helt ut? Neitakk. Jakten fortsetter. Jeg dro i stedet på en langtur i skogen med Almingsen i duskregnet.

På søndag kom dyrlegen og hadde helsjekk av Alma. Jeg har endelig somlet meg til å skulle tegne forsikring på henne, og da må hun først friskmeldes. Det var selvfølgelig ikke noe problem. Dyrlegen tøyde og bøyde og klemte og lyttet, og Alma og jeg løp opp og ned på veien. Den eneste kommentaren var på kulen hun har på kjeven. Vi vet fortsatt ikke hva det er, men vi er skjønt enige (dyrlegen og jeg) at så lenge den ikke plager henne får den bare sitte der. Hun har ikke vondt av den, og den påvirker ikke tygging eller noe slikt. Til slutt satte dyrlegen inn en microchip, så nå er alt i den skjønneste orden.

I ren stahet nektet Cathrine og jeg å la oss stoppe av drittværet (det pissregnet, og vinden gjorde at det regnet sidelengs og oppunder jakker og hjelmer og tepper), så vi salet på og red veien over til den nye stallen. (Alma og jeg flytter til en flunkande ny stall til våren/sommeren!) Selve gården ligger kjempefint til, litt lenger ut enn den nåværende stallen, og når det blir ferdig bygget der tror jeg vi får det veldig bra. Aberet er at det ikke er på langt nær like fine rideveier i skogen, og man må ri et stykke langs veien for å komme noe sted, men det går seg nok til.

Til slutt en anbefaling til alle dere med hest: hvis dere trenger regndekken kan jeg anbefale Heimers softshell regndekken! Det er 100 grams og etter at Alma sto ute i møkkaværet i hele går var hun fortsatt like varm og tørr under. To tomler opp.

onsdag, oktober 24, 2007

Men, hva i svarte h....!?!

Jeg fikk nettopp en telefon fra en av damene i stallen. Etter at alle dro hjem fra stallen i går har noen vært der og KLIPPET panneluggen på to av ponniene. Hvem gjør sånt da? Og hvorfor?

Jeg nekter å tro at noen av jentene ville finne på noe sånt. Kanskje naivt av meg, men det tror jeg faktisk ikke. En av grunnene er at de som fikk klippet av panneluggen er de to minste hestene som står nærmest døra - altså de som kanskje ser tryggest ut for en som ikke kjenner hestene. Ellers ville det jo vært like lett å ta noen av de andre, som faktisk er snillere enn iallefall den ene ponnien.

En av jentene var igjen etter at resten av oss dro hjem, hun var for det meste ute i lillestallen, men når hun gikk innom storestallen før hun dro hjem hadde det stått en fremmed mann der. Hun stilte ham et spørsmål og da bare gikk han, uten å si noe som helst...

Av oss som henger på stallen er vi fire voksne ryttere, noen driftige mammaer - og, den aller største gruppen, jenter fra 6 til 15 år. Det er seriøst ekkelt at det dukker opp fremmede menn, og det er ekkelt nok at noen andre går inn til hestene, men at de skal gjøre noe mot dem i tillegg... FYSJ! Hele situasjonen er bare ekkel fra ende til annen.

Dette kommer etter at vi allerede har gått rundt og bekymret oss i noen uker, for stallen er helt uten låser (du låser aldri en stall, i tilfelle brann e.l.) og dørene står som regel på vidt gap for å få best mulig luft inne. Hestene, i tillegg alt av utstyr, står lett tilgjengelig. Når man så i tillegg får saker som:

"Reddet hestene fra sex-overgrep" (Romerikes blad)
Helt seriøst ... det VAR en lov mot sex med dyr, men de fjerna den? Og mannen ble bare sluppet løs ... kunne de ikke spikra ham inne for trespassing i det minste? (For sint til å huske det norske ordet.)
og
"Pøbler malte hester" (Romerikes blad)

er det noe rart man bekymrer seg?

Stort sett er det drittunger som tror de har det moro, noen som er misunnelige (konkurranseponnier i Bergen fikk for noen år siden helt SYRE i kodeleddene, beskjeden fra tenåringshurpene som hadde gjort det var at de ikke fikk tatt den ene de virkelig ville ha, ettersom han og eieren var bortreist den helga...), hevn eller bare helt seriøst syke personer (syke er de vel forresten uansett årsak).

Vi har ikke den fjerneste anelse om årsaken til "angrepet" på vår stall. De to ponniene har eiere som ikke har noen forbindelse annet enn at de har ponniene sine på samme stall.

Saken er politianmeldt, selvfølgelig.

Jeg funderer på om ikke jeg og en stor, sterk kompis har en date i stallen i kveld. Med balltre og høygaffel.

tirsdag, oktober 23, 2007

Nerdemoro

Jeg likte denne historien så godt at jeg kidnappet den fra Eirik Newth:

http://xkcd.com/225/ <- den originale tegneseriestripa, og de som likte den så godt at de utførte den live -> http://www.yale.edu/ypu/blog.html

Fra samme serie kommer forøvrig en annen favoritt:



tirsdag, oktober 16, 2007

Ferie

Det blir stille her inne en ukes tid nå - for jeg har feeeeriiieeeeee. Herlig, deilig, avslappende ferie :D

Disse første dagene tilbringer jeg hjemme (les: i stallen). I går klippet vi to av hestene - Alma og Eskil. Det ble den største haugen med pels! Stakkars Alma hadde allerede fått tykk vinterpels og svettet seg gjennomvåt selv av helt rolige turer - da er det greit å få fjernet litt pels, så får hun heller stå med teppe sånn ellers. I dag skal jeg ri Junior først, og så Alma sammen med Cathrine og Eskil, det blir kjempekos!

På torsdag stikker jeg hjem til mor og far, og på fredag durer vi opp på hytta.

fredag, oktober 12, 2007

Om stolthet og ondskap

Jeg tror at alle jenter har en liten djevel lenket fast innerst inne. Man har slakkere eller strammere lenke på sin djevel, men alle har en. Min har røsket i sin lenke de siste ukene. For jeg er ikke så veldig flink til å bøye meg, til å slippe en sak og gå vekk. Selv om jeg vet at det overhodet ikke vil komme noe godt ut av det er alt jeg vil å slå i fra meg, forsvare meg selv og stoltheten min. Jeg vet at jeg kan gjøre det til gangs også - si akkurat de ordene som vil såre mest, som vil gjøre størst mulig skade på mottakeren. Jeg tror det er et talent vi jenter har.


Jeg har gjort det før. Ikke at jeg slipper løs djevelen uten provokasjon, og det har absolutt ikke skjedd ofte. Men det har skjedd. Han i klassen under som fikk fler av jentene til å gråte på skolebussen hver dag i et halvt år på barneskola før jeg ble drittlei og gned fjeset hans ned i snøen mens jeg fortalte ham AKKURAT hvor patetisk jeg syntes at han var. (Forøvrig første og eneste gang jeg har fått telefon fra en forelder med beskjed om å holde meg unna den lille søte sønnen deres som hadde kommet gråtende hjem ... jeg ble så paff at jeg aldri kom meg til å fortelle hvor lite søt han egentlig var.) Og den tøffeste i klassen som trodde jeg så ut som et nytt mobbeoffer til listen hans der jeg satt med boka mi i friminuttene på ungdomsskola. Han var ikke så tøff når han svelget og prøvde seg med "Du kan ikke såre meg" før han trampet sin vei.

Jeg VET at jeg kan, når jeg bare slipper opp på lenka til djevelen. Men en eller annen gang må man vel bli voksen og lære seg å la ting gå, la andre ta seg av snakkingen og den strenge pekefingeren. Men det gjør litt vondt i stoltheten å ikke kunne ta igjen.

onsdag, oktober 03, 2007

Uheldig blanding av uttrykk?

"Nå må vi prøve å nøste opp i snørr og bart" sa damen på P4 i dagtidlig.

Ick!?