Små gleder

Ikea har mye lurt, og så er vi litt lure i tillegg - da må det jo bli bra? :)

I går tok vi mot til oss (vi er ikke så veldig glade i så store butikker, med så mange folk i) og dro på Ikea for å handle inn litt sårt tiltrengt oppbevaringsmateriale. For å avlaste bokhyllene har jeg nemlig funnet ut at det er plass til to hyller til på soverommet.

På boden har vi fire hyller som er helt håpløse - de har ganske godt mellomrom, men er smale, og når jeg får stablet ting så høyt som det jo egentlig er plass til har det hele en tendens til å skli ut. Derfor har jeg kjøpt en haug med fine esker som får plass på hyllene, og voila! Plass til mye mer, uten rasfare.

Vi kjøpte også Benno cd-hylle, som vist til venstre. Øystein er veldig tvilende til mønsteret, men ettersom grunnfargene hos oss er svart, hvitt og beige tror jeg det vil funke fint.

Jeg kjøpte også to ganske store pappkasser, med fint mønster, som får plass under kjøkkenbordet. Egentlig burde jeg kasta ut kjøkkenbordet og satt inn en gedigen bokhylle i stedet, for vi sitter aldri der og spiser - kjøkkenkroken er satt av til katter. Klemt inn sammen med kjøkkenbordet og de to pinnestolene er det nemlig kattedoen, mat- og vannskåler, klatrestativet og kattehjulet (mer om hjulet i en senere post når jeg får lagt inn bilder!). Men jeg kan ikke kvitte meg med kjøkkenbordet. Det er arvet fra mormor, som i sin tid arvet det fra sin tante. Det er langt over hundre år gammelt, og det samme er pinnestolene. Til å være så gammelt er det egentlig ganske stilig, helt rent design, hvitmalt, med hard bordplate og fine, runde bein. Nå har det iallefall fått litt ekstra lagringsplass skjult under seg.

Ettersom vi som sagt aldri sitter på kjøkkenet og spiser sier det seg selv at spiseplassen er i soffaen. Der har vi hatt et eitrande lite (80*80) bord, noe som er ok når man er to, men litt slitsomt dersom man inviterer venner. Derfor kjøpte vi også et nytt bord, men det er ikke så enkelt som det høres! For jeg TAKLER ikke de nymotens lave bordene. Hallo! 1) jeg vil gjerne få plass til knærne mine under bordet, er lei av blåmerker og merkelige sittestillinger og 2) det er ikke egentlig veldig behagelig og spise middagen sin nedoverbøyd. Men nå om dagen er alle bord som selges enten godt under 45 cm eller ser ut som #¤%#. Løsningen? Min kjære fant et helt enkelt kjøkkenbord i tre, med perfekt bordplatestørrelse, en liten operasjon ("du vil kjenne et lite stikk") og voila - stuebord i den høyden vi ønsker. Purrfekt.

I tillegg kjøpte vi med oss alle de tingene man ikke trodde at man trengte før man ser dem. Sånn som et ekstra litersmål, fler småbokser til mat, en liten stekepanne osv. Blant de småtingene smatt det også inn et putetrekk jeg falt for - i "saueskinn", sånn herlig mykt og hvitt og fluffy... Dere vet. I kaoset under utpakkingen av all herligheten i går kveld havnet det på gulvet. Kattene som allerede hadde kattifnatt (MASSE NYE TING! SNUSE PÅ! POKE! GJEMME SEG I! LEKE MED!) oppdaget den ganske raskt, og at det er igjen pels på den er intet mindre enn et mirakel. Den ble nemlig DREPT, over lang tid og med høy intensitet. De bet, klorte, sparket, dro, nappet, dyttet og generelt herjet med pelsen. Jeg hadde ikke hjerte til å ta den fra dem heller, de hadde det så utrolig gøy.