Om Nurk og Knøtt og hus på skarlagensrøde sletter

Ok. Det er noen barnebøker som skiller seg ut.

Hansens bok om Huset på den skarlagensrøde sletten
En bok som gjør meg lykkeligtrist hver gang jeg leser den.

Tove Janssons bok om Knøttet og Nurket:
Hvem kan IKKE forelske seg i en slik bok? Særlig ikke etter å ha lest om hvordan små Knøtt blir modige når de treffer enda mindre Nurk som trenger å forsvares.

”Det var en gang et lite knøtt som bodde
i skogen, helt alene med seg selv.
Han var nok langt mer ensom enn han trodde.
Han tente alle lys når det ble kveld,
Og tullet seg i dyner og i pledd
Og jamret seg fordi han var så redd.
Der ute gikk hemulene med store, tunge trinn;
Langt borte hylte hufsa høyt i natt og måneskinn,
Og dørene ble stengt, og lamper brant i nattens dyp
Hos skremte kryp som søkte trøst hos andre skremte kryp.
Men hvem skal trøste knøttet ved å si ham at især
Om natten blir det nifse verre enn det er.”