Fine fine dagen

Det er en fin dag! Det er ingen spesiell grunn til at det er en fin dag, den bare ER fin :)

Etter noen uker med mye sykdom og teite tenner og sure damer på jobben og kaos på kontoret og rot i stallen og mye annet surt er det såååå godt å sitte å kjenne at ... jo, verden er faktisk et bra sted igjen!

Kaffe i koppen, radio på øret, sol utenfor vinduet, hesten står på stallen og venter på en laaang fiiiin tur i godværet etter jobb. Jeg er totalt raka fant, blakk to dager etter lønning - men det er ok. Jeg har satt inn penger til mat og huslån på felleskontoen, betalt litt av det jeg skylder Øystein etter ferietur, betalt stall-leia og fått skodd hesten. Da bør det egentlig holde ut måneden. Med mindre jeg går tom for linser ... må nesten hjem og sjekke...

Lille-Mona på stallen var med meg på ridetur i går, og trivdes såpass godt med Almingsen at hun vil ta henne for meg på onsdager - DEILIG! Jeg jobber sent på onsdager, og det er uansett godt med en fridag fra stallen i uka. Jeg har også fått låne lille gul (han heter Junior, men som eneste fjording på stallen blir han bare kalt lille gul) på tirsdager frem til jul, så da kan jeg ta med meg Anders på rideturer igjen.

Verden har en tendens til å ordne seg til det beste for meg :)

Om hjortelusflua

Siden så mange lurer har jeg forsket litt videre på monsterflua, her følger en oppsummering - fyldigere lesning finner dere på blant annet http://www.flattogflue.no/?page_id=10

• Hjortelusflua er en av flere arter lusflue som finnes, og de heter det fordi de er fluer, men oppfører seg som lus.


• De trenger blod fra hjortedyr for å overleve, og for å formere seg.


• De tiltrekkes av co2et vi utskiller, og lander derfor like gjerne på mennesker som på hjortedyr.


• De svermer i august/september/oktober - og svermene kan være store. Har du uflaks kan femti eller fler lande på deg.
  
  
• På elg er det blitt oppdaget så mange som 10.000 fluer - i vinter døde en masse elger på Østlandet: de frøs rett og slett ihjel etter å ha fått gnagd av pelsen...


• De KAN overføre en sykdom som er litt vag og mystisk, men som blant annet kan føre til langvarig kløe - hjortelusflua biter sjelden folk, og du må få en allergisk reaksjon for å merke noe til bittet, men gjør du det risikerer du å klø i inntil ett år!


• De gjemmer seg i hår og skjegg og innafor genseren og er nesten umulig å få knipset/børstet vekk, de må knipes mellom fingrene og kastes vekk.
  
  
• De ble oppdaget i Norge i 1983, men har spredd seg raskt nordover på Østlandet de siste åra.
  

Valgresultat

Kjære ullensokninger, mine nye kommunemedboere... Hva tenker dere på? -_-



Jeg bor altså i den eneste blå kommunen i Romerike... (i/på?)

Insekt fra helvete

Glem forrige posts glede over at høsten gir nedsatt antall insekter. For nå er de her igjen, hjortelusfluene. I store flokker overfaller de enhver stakkar som våger å ta seg ut på tur i skogen - de kommer flyvende og hoppende, finner et landingssted, slipper vingene og graver seg ned i pelsen/håret/innafor genseren.

Du kan kjenne dem kravle i håret, men de er utrolig vanskelige å få fatt i - og det er ikke mulig å klemme dem ihjel. De klorer seg fast, selv gjennom langvarig, kokvarm dusjing, og kommer krypende ut av håret når du tror du er trygg og har lagt deg for å sove.

Alma ser ikke ut til å bry seg så alt for mye om dem, men en del andre hester på stallen får fullstendig fnatt av å ha de grusomme beista kravlende rundt i pelsen.

Hverdagspost #2

Ah. Immunforsvaret ser ut til å ha våknet og slår tilbake - forkjølelsen er redusert til bittelitt snufsing, øret er nesten helt bra, og visdomstanna ga seg helt uten videre problemer :)

Høsten er her, i går red jeg med favorittullgenseren min - en tynn, supermyk genser i den mykeste ulla tenkelig og deilig høy hals. I tillegg er det nå slått på alle jordene, innsektene har minsket i antall, og det begynner å bli fine farger på trærne. Det finnes ikke en bedre tid å være hesteeier på!

Gårsdagens tur ble ridd i selskap med Kjærsti på stallen - av og til er det utrolig deilig å ri alene og la resten av verden forsvinne mens man bare fokuserer på hesten, mens andre dager (som i går) er det sjelerens å ha noen å skravle med mens man rir sammen gjennom skogen. Turen ble avsluttet med full sprint over et jorde, noe begge hestene så ut til å sette umåtelig stor pris på. Vi ankom stallen svette og lykkelige alle fire.

Ellers skjer det vel ikke så mye her om dagen, jeg bruker nesten all tiden min i stallen. Har kjøpt fancy ny ridebukse og greier!

Har også funnet ut at jeg har kjøpt en hest som ikke er farge-ekte. Når jeg kjøpte henne i vår var hun nemlig svart - og det står det også i hestepasset at hun er. Men nå er hun da vitterlig blitt nesten lysebrun!

Bibliotekdikt

Direkte copy-pasted fra BibliotekNorge-lista:

Enn om?

Enn om jeg gikk på biblioteket
og ikke lånte bøker, men lånte
med meg hjem bibliotekaren
og beholdt henne her i fire uker

(Diktet er henta frå samlinga 'LENI og andre dikt' av Frithjof Vang)

Ønskes: Nytt immunforsvar

Hadde noen fortalt meg at de hadde alle plagene jeg har hatt de siste to ukene, så hadde jeg stemplet dem som hypokondere. Nå blir jeg vel stemplet selv, men de foregående ukene har altså sett sånn ut:

Uke 1: Betent visdomstann, kjevemuskulatur og hals. Seks dager på suppe før penicilinen funka og munnen kunne åpnes igjen.

Uke 2: Direkte etter endt penicilinkur kom tidenes forkjølelse med feber, sår hals og mer snørr enn en kropp skal kunne produsere. Forkjølelsen sparket også i gang et helvetes forkjølelsessår. Hele underleppa mi er nå en stor skurv. Et par dager senere, når forkjølelsen begynnte å roe seg, satte en ørebetennelse i gang.

Denne uken: I går fikk jeg plukket ut visdomstannen - det var gudskjelov superenkelt! Du vet ting vil gå bra når tannlegen ser på bildene og utbryter "for en SØT liten tann!". Helt uten røtter, bare å vipse ut. Det blør litt, men jeg har ikke trengt smertestillende. Det eneste som gjenstår er å gjør ferdig penicilinkuren for ørebetennelsen, og å la leppa få gro.

Hvis det ikke snart oppstår noen penicilinresistante bakterier i kroppen min, da vet jeg ikke HVA som vil få dem til å bli resistante...

(Det hører vel med til historien at jeg kun har tatt penicilin en gang tidligere - da også pga øret - og at jeg har perfekte tenner - har aldri trukket, boret eller fylt. Så SÅ synd på meg er det vel strengt tatt ikke :D)