Yrkesetikk?

Jeg er bibliotekar. Jobben min går ut på å hjelpe. Hjelpe høgskolen med tilgang, organisering og struktur på samlingen av bøker, tidsskrifter og databaser. Hjelpe studentene og foreleserne og alle andre som måtte komme innom med å finne informasjonen de trenger, med oppgavene de skriver, med litteraturlister og søk.

Jeg liker å hjelpe. Men av og til, forsiktig, så det ikke synes utenpå, tenker jeg i mitt stille sinn at noen studenter kanskje ikke burde fått hjelp. Som når andreklassestudenten kommer og er fullstendig hjelpeløs, hun forstår ikke hvordan hun skal finne bøker på hylla - utallige forklaringer og demonstrasjoner er ikke nok. Hun har dataskrekk og blir vill i blikket når jeg sier "kom skal jeg vise deg hvordan du kan søke selv". Hun vil ikke prøve utlånsautomaten. Hun nekter å lese noe som helst på engelsk. Hun blir stresset av å måtte printe ut noe. Hun klager over at hun ikke får lov til å levere håndskrevne oppgaver.

Da tenker jeg at kanskje, kanskje du ikke burde bli sykepleier.

Men jeg sier det ikke, jeg viser det ikke, jeg reiser meg, smiler og sier "kom, skal jeg vise deg". Igjen. Og kanskje lærer hun noe denne gangen. Kanskje bidrar jeg i utdannelsen av en sykepleier som er i stand til å følge med og holde seg oppdatert på fagfeltet sitt, selv etter at hun er ferdig på høgskola.

Trist

Det er trist at en person som med totalt manglende antenner, både sosiale og empatiske, kan tyrannisere et helt rom med normale mennesker fordi de normale forsøker å løse problemer fornuftig, med logikk og ved å lempe seg. Når da personen som mangler antenner overhodet ikke følger noe som helst fornuftig, logisk eller viser tegn til å jenke seg ... da er det vanskelig.

TV-trim

Genialt.

Jeg har 1 stk Gymball, som vist på bildet:



Jeg har også Zelda på Wiien min - som spilles ved å veive rundt med kontrollere, som vist på bildet (sneket fra Wiis egne websider):



Kombiner disse for en helaften med spilling, og voila - støle rygg, skulder og magemuskler!

Ares og Athene

Jeg har registrert at "katteblogging" blir brukt litt nedlatende av enkelte. Noen anser dette som rent fyllstoff, mens andre koser seg med katte/hunde/heste-historier. Jeg blogger jo mest om mitt - dette er en typisk dagbok- og roteskuffblogg, skrevet mest for meg selv, men jeg registrerer at jeg har blogget overraskende lite om kattene. Og det skyldes ikke at det ikke er historier nok, for de to monstrene finner på nye streker hver uke. Ares og Athene er nok en anelse furt også, for Alma har jo fått masse spalteplass hos meg i det siste.

De er altså er to bengaler, for de som ikke har fått med seg dette tidligere :) Dersom noen av leserne har bengal selv, eller har lyst på en, kan jeg anbefale Bengalkattforummet hvor man kan skravle om og spørre om alt mulig rundt bengaler.

For dere som er helt blanke på rasekatter (det kan jo være ganske mange) så er en bengal en blanding av den asiatiske leopardkatten (som er et lite kattedyr som lever i trærne, med fin fin leopardmønstret pels) og ymse rasekatter (blant annet siameser, abyssiner, ocicat og fler). Rasen ble skapt på 90-tallet, og målet er å få frem en katt som ser vill ut, men som er kjælen og leken og vennlig. Det er de. Til gangs! De skravler masse, krever masse oppmerksomhet, trenger MYE aktivitet (gudskjelov har vi to, så de aktiviserer hverandre) og er generelt bare nydelige, selskapelige og morsomme.

Her kommer et par bilder av Ares og Athene fra i sommer, så skal jeg prøve å huske å laste opp noen nye når jeg kommer meg hjem i kveld.

Ares på jakt etter fjærpinnen:

Hæ? Er det ikke plass til to i kurven sier du?

Ares på ett av to favorittsteder - toppen av hylla i gangen. Han søker i høyden, og sitter enten på denne hylla, eller på toppen av baderomsskapet:

Små gleder

Ikea har mye lurt, og så er vi litt lure i tillegg - da må det jo bli bra? :)

I går tok vi mot til oss (vi er ikke så veldig glade i så store butikker, med så mange folk i) og dro på Ikea for å handle inn litt sårt tiltrengt oppbevaringsmateriale. For å avlaste bokhyllene har jeg nemlig funnet ut at det er plass til to hyller til på soverommet.

På boden har vi fire hyller som er helt håpløse - de har ganske godt mellomrom, men er smale, og når jeg får stablet ting så høyt som det jo egentlig er plass til har det hele en tendens til å skli ut. Derfor har jeg kjøpt en haug med fine esker som får plass på hyllene, og voila! Plass til mye mer, uten rasfare.

Vi kjøpte også Benno cd-hylle, som vist til venstre. Øystein er veldig tvilende til mønsteret, men ettersom grunnfargene hos oss er svart, hvitt og beige tror jeg det vil funke fint.

Jeg kjøpte også to ganske store pappkasser, med fint mønster, som får plass under kjøkkenbordet. Egentlig burde jeg kasta ut kjøkkenbordet og satt inn en gedigen bokhylle i stedet, for vi sitter aldri der og spiser - kjøkkenkroken er satt av til katter. Klemt inn sammen med kjøkkenbordet og de to pinnestolene er det nemlig kattedoen, mat- og vannskåler, klatrestativet og kattehjulet (mer om hjulet i en senere post når jeg får lagt inn bilder!). Men jeg kan ikke kvitte meg med kjøkkenbordet. Det er arvet fra mormor, som i sin tid arvet det fra sin tante. Det er langt over hundre år gammelt, og det samme er pinnestolene. Til å være så gammelt er det egentlig ganske stilig, helt rent design, hvitmalt, med hard bordplate og fine, runde bein. Nå har det iallefall fått litt ekstra lagringsplass skjult under seg.

Ettersom vi som sagt aldri sitter på kjøkkenet og spiser sier det seg selv at spiseplassen er i soffaen. Der har vi hatt et eitrande lite (80*80) bord, noe som er ok når man er to, men litt slitsomt dersom man inviterer venner. Derfor kjøpte vi også et nytt bord, men det er ikke så enkelt som det høres! For jeg TAKLER ikke de nymotens lave bordene. Hallo! 1) jeg vil gjerne få plass til knærne mine under bordet, er lei av blåmerker og merkelige sittestillinger og 2) det er ikke egentlig veldig behagelig og spise middagen sin nedoverbøyd. Men nå om dagen er alle bord som selges enten godt under 45 cm eller ser ut som #¤%#. Løsningen? Min kjære fant et helt enkelt kjøkkenbord i tre, med perfekt bordplatestørrelse, en liten operasjon ("du vil kjenne et lite stikk") og voila - stuebord i den høyden vi ønsker. Purrfekt.

I tillegg kjøpte vi med oss alle de tingene man ikke trodde at man trengte før man ser dem. Sånn som et ekstra litersmål, fler småbokser til mat, en liten stekepanne osv. Blant de småtingene smatt det også inn et putetrekk jeg falt for - i "saueskinn", sånn herlig mykt og hvitt og fluffy... Dere vet. I kaoset under utpakkingen av all herligheten i går kveld havnet det på gulvet. Kattene som allerede hadde kattifnatt (MASSE NYE TING! SNUSE PÅ! POKE! GJEMME SEG I! LEKE MED!) oppdaget den ganske raskt, og at det er igjen pels på den er intet mindre enn et mirakel. Den ble nemlig DREPT, over lang tid og med høy intensitet. De bet, klorte, sparket, dro, nappet, dyttet og generelt herjet med pelsen. Jeg hadde ikke hjerte til å ta den fra dem heller, de hadde det så utrolig gøy.

HURRA! På tide!

Regjeringen har ENDELIG tatt til vettet og utvider nå Dyrevernloven. Det blir forbud mot vold mot dyr og bruk av levende dyr som fôr eller agn, samt dyresex. Det er et langt steg i rett retning!

Aftenpostens artikkel om loven

Norge har vært sidrumpa og hengt etter på dyrevernregler - Sverige og Danmark har langt strengere regler (skjønt, ikke på alle områder - jfr Danmark og dyresex -_-). I Sverige er det f.eks forbudt å holde EN hest alene, da hester er flokkdyr og trenger selskap. Danmark har nylig fornyet reglene for bygninger som brukes som stall og fjøs.

Men, regjeringen gjør nå noe med saken. Vi sier HURRA!

Leste bøker

Det har vært veldig lite lesing i det siste. Det skyldes ikke mangel på tilgang på nye bøker, for for EN gangs skyld har jeg faktisk et par nye i hylla som bare skriker etter å bli lest. Jeg har vært masse i stallen, og når jeg ikke har vært i stallen har jeg spilt WoW - har endelig fått druiden min (Duskwalker) opp på lvl 70! Huzza! Hun er spesialisert som restoration, og jeg løper nå rundt som et tre og healer folk i instances. Kjempegøy! Faktisk morsommere enn hunteren (Lemuria), som har måtte finne seg i å bli tilsidesatt littegrann.

Eniveis. Det lille jeg har fått lest har blitt:

Enda en gjenlesning av Cryptonomicon / Neal Stephenson
Jeg tror jeg aldri blir ferdig med den boka, men leser den om igjen og om igjen...

Wraeththu / Storm Constantine (Samling av tre bøker)
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg synes om denne boken. Veldig mange ser ut til å eeelske den, men jeg tror jeg plasserer den helt midt på treet. Boken tar for seg en "after the bomb"-situasjon, men uten bomber. Det har oppstått en mutasjon i menneskene, og de muterte - som kaller seg Wraeththu - tar over kontrollen i verden. Alle samfunn og all infrastruktur faller fra hverandre, og både Wraeththu og gjenlevende mennesker kjemper for å få en orden på det hele. Boken dekker forskjellige småsamfunn som utvikler seg - basert på både det beste og det verste menneskene hadde - og veien frem mot et balansert, fungerende samfunn.

Det mest spennende er kanskje at mutantene blir tvekjønnet, og boken handler mye om hvordan dette håndteres/oppleves og hvilke følger det får for folket.

Jeg har brukt en liten evighet på boken (bøkene - ettersom det i utgangspunktet er tre bøker, men jeg kjøpte samleutgaven). Jeg har ikke følt noe behov for å sette meg ned pal og lese for å komme videre i historien, men samtidig har jeg ikke hatt lyst til å legge den fra meg heller :)

Wiiiiiii

Endelig fikk vi testet. Og vi falt. Selvfølgelig. Det blir nok en ny baby i huset før jul!

(Jeg GRISEBANKA Øystein i boksing *fnis*)

Go wild!

Etter å ha fulgt en lenke fra Jorunn fant jeg denne siden, hvor man kan villifisere seg selv! Moro!

GiF-versjon av LoTR

Ta deg litt tid og se hele denne giffen (reload siden for å se den fra starten).

Renslighet

DeathPunkeren har noen tanker rundt dyr og renslighet som kommentar på Prinsesse Vil Ikkes hund-i-senga-problem. Det fikk meg til å fnise litt.

Alle dere som kanskje muligens en gang vil komme på besøk hos oss: Dere bør helst ikke ha allergier...

Det er ingen ting i vår leilighet som er rent mer. Det er kattehår og kattemat (utrolig hvor langt tørrforet klarer å forflytte seg) og kattesand, og flis og høy og hestehår fra stallen, og sand og gjørme og gress fra fotballbanen, og motorolje og salsmørning og pc-deler og hybelelefanter og ... Med 50 små kvm sier det seg selv at krokene fort fylles og støvet forflytter seg utover gulvet. Med to til dels hyperaktive katter som freser rundt og virvler opp alt som normalt ville holdt seg pent under sofaen i tillegg tilsier det at jeg burde tørrmoppet hver eneste dag, men det blir med et par ganger i uken. (Går det lenger knaser det når du går på gulvet.) Vi har storvask hver helg, med støvtørk og sofastøvsuging og hybelkaninjakt, men det går ikke mer enn et par dager før det flyter over igjen.

Drømmen er et hus som er stort nok til å inneholde:
* Et omkledningsrom som gjester ikke trenger å se, hvor man kan legge fra seg stallklær, mekke-bil-klær, fotballklær, og annet skittent utstyr før man beveget seg videre inn i huset.
* Et katterom hvor kattedoen kan få stå - gjerne et godt stykke unna øvrige oppholdsrom, og med teppe på gulvet slik at kattene tråkket fra seg litt sand på tur ut. (De har aldri med seg skitten sand ut, heldigvis, men den rene sanda er litt statisk og klistrer seg til pels og poter.)
* Et STORT hobbyrom hvor deler til data og bil og seletøy kan få lov til å ligge utover når man har et prosjekt på gang over fler dager.
* Ett eller fler rom med hyller, hyller og atter hyller til bøker og filmer. Som Olava skriver er det utrolig koselig med sånne hyller som liksom samler opp livet til de som bor i huset, men samtidig er det lite som gir et så rotete inntrykk som en hylle hvor alt er stappet inn der det er den minste ledige plass, og det spriker ting til alle kanter og er stablet i flere lag.
* Et stort kontor, med plass til alle dataduppedingsene våre, og med fine ledningsamlere som får ledningsspagettien opp fra gulvet.

Nå høres det jo ut som om leiligheten vår er fullstendig usmakelig, og i perioder er den nok nettopp det... Men dere kan ta det med ro, jeg holder de viktigste tingene gullende rene (kjøkkenbenken og vask/do/dusj på badet og sengetøy). Og vi får jo skuffet ut det meste av grusen på gulvet et par ganger i uka. For oss er det ikke så farlig. Vi er nesten ikke hjemme heller - jeg stapper i meg litt mat etter jobb og drar til stallen, som regel er jeg hjemme igjen i ti-tiden og da er det jo nesten leggetid. Øystein gjør det samme med fotballen i sesongen, og ellers bor han på kontoret, resten av leiligheten er det ikke så nøye med.

Det hjelper ikke sier du? Vel, gi meg en poke i god tid før evt besøk, så skal jeg skrubbe litt først ;)

God helg!

God helg alle sammen :)

Min helg er fylt med hester (som resten av livet mitt i grunnen også er om dagen). Denne helga har jeg stallvakt igjen, deilig å ha det nå før snøen kommer. Vi har gjort en liten endring slik at de som har hester i lillestallen tar seg av dem selv - dermed har jeg fem mindre hester å tenke på.

På onsdag hadde vi spøkelsesritt i forbindelse med Halloween. Vi var åtte hester, fire med vogn slik at vi fikk med oss flest mulig fra stallen. Hestene ble kledd ut med hvite laken - og rytterne var spøkelser, hekser og djevler. Turen ble lagt bortom et boligfelt i nærheten. Tilbake i stallen hadde flinke mammaer tilberedt pølser, varm saft og godteri. (Bilder følger, jeg glemte mitt eget kamera *gremmes* så jeg venter på at noen andre skal legge ut bilder.)