Prinsesseinvasjon

Det er ikke så mange av dem - faktisk er det bare en liten prinsesse, men det føles litt som om vi er invadert alikevel, for hun er veldig vanskelig å bli kvitt.

Prinsessen og mammaen har nok hatt ferie, for vi har sett henne hver eneste dag, en liten tulle på kanskje 4 år som tasser rundt på feltet på egenhånd. Jeg er definitivt ikke rette person til å uttale meg om oppdragelse av prinsesser, men jeg synes kanskje det er noe spesielt å kle opp den lille i rosa tyllkjole, sette på en tiara, og sende henne ut for resten av dagen... Av og til kikker mammaen ut balkongdøra og roper: "Prinsessen, skal du komme inn og spise/vaske deg/skifte litt" hvorpå den lille blonde damen vræler "NÆÆÆI" og går motsatt vei mens mammaen trekker på skuldrene og går inn igjen.

Prinsessen har oppdaget kattene våre - ikke at de er så vanskelige å oppdage, for vi har ytterdøra åpen, sikret med en nettingdør slik at trollene våre ikke stikker av. Dette finner de ytterst fornærmende, og tilbringer mye tid foran døra mens de hyler sin nød. Prinsessen synes dette er noe av det merkeligste hun har sett, og tilbringer mye tid campet på terassen vår med nesa inntil døra. Ekstra morsomt er det hvis hun får øye på noen av oss (særlig når vi går ut med kattene!), og da starter spørsmålene. De samme spørsmålene igjen og igjen og igjen og igjen... Nå har vi sluttet å svare.

Jeg har også et par ganger fortalt henne at dette er min terrasse og vil hun være så snill å sitte et annet sted. Særlig når jeg legger meg ut for å sole meg og ikke egentlig føler for å svare på hundre spørsmål i sekundet. Da ser hun på meg og sier "NEI, jeg vil sitte her", hvorpå jeg leier henne vekk, for så å gjenta handlingen ca 3 minutter senere når hun har klart å krype tilbake opp.