Stallhelg
På stallen der Alma står bytter eierne på å ta helgene - i løpet av uka er det bonden som slipper ut/tar inn og forer hestene, mens eierne selv gjør rent og steller - mens helgene går på omgang. Med 17 hester gjør det at man slipper unna med noen ganske få helger i året, og står fri til å reise bort de øvrige. Veldig praktisk!
Ettersom mange av hesten på stallen eies av familier hvor alle stiller opp på stallhelgene, har jeg og ei anna som er alene rottet oss sammen - det er mye koseligere å pusle i stallen når man har selskap.
Min helg så slik ut:
* Lørdag morgen: Stå opp klokka 7, reise til stallen 7:30 - fore inne, kjøre ut silo og fylle opp vanndunker i alle innhegningene og slippe ut hestene. Møkke alle 17 boksene. Legge ut silo og høy i boksene, fylle vann inne og gjøre klart foringsbøtter for kvelden og søndag morgen. Fylle etter med silo ute. Ferdig 10:30
* Lørdag kveld: Ri en lang tur sammen med Mona og Junior, deretter ta inn alle hestene og kjøre ut silo i innhegningene for søndag.
* Søndag: Repeat lørdagen.
På søndag ble Øystein med på en kjøretur med Alma. Alma storkoser seg foran vogna, og Øystein fikk kjøre - Alma langet ut i trav, og jeg tror vi alle tre hadde en kjempefin tur i det strålende solskinnet!
Vi bruker en arbeidssele og tungvogn når vi drar på tur, er hun ikke stilig? (Om enn noglet stresset, den fotografen tok virkelig sin tid altså!)
For å komme oss opp i "storskogen" må vi forbi verdens ca skumleste sted - en innhegning med kalkuner! Kalkunhannen tror nok at han er den tøffeste fuggern i mils omkrets, for hver gang han bruser med fjæra og setter i gang med "gobblegobblegobble", så skvetter hestene til alle kanter! (Alma har gjennomskua ham, og er ikke på langt nær like redd lenger.)
Jeg tok med meg ponnibanden på langtur! Vi red to-timers-runden, det var kjempekoselig! Fra venstre: Mona på Bergrisa, Annika på Stjerna og Elistabeth på Sasha:
For å komme oss opp i "storskogen" må vi forbi verdens ca skumleste sted - en innhegning med kalkuner! Kalkunhannen tror nok at han er den tøffeste fuggern i mils omkrets, for hver gang han bruser med fjæra og setter i gang med "gobblegobblegobble", så skvetter hestene til alle kanter! (Alma har gjennomskua ham, og er ikke på langt nær like redd lenger.)
Jeg tok med meg ponnibanden på langtur! Vi red to-timers-runden, det var kjempekoselig! Fra venstre: Mona på Bergrisa, Annika på Stjerna og Elistabeth på Sasha:
Skogene rundt stallen kryr av elg. Man ser dem gjerne i skumringen - en kveld sto det tre stykker og beitet inntil veien der jeg red. Bildene ble ikke helt gode, jeg hadde bare mobiltelefonen og en hest som nektet å stå stille... Men dere ser da at det er en elg der!
3 kommentarer:
Kalkuner er fadermeg skumle! Jeg red på EKT i min gryende ungedom, og jeg hata den jævla fuglene de hadde der! Hva er vitsen med å utsette forstadsbarn for sånt lurer jeg på? Vi som trives best med asfalt under føttene trenger ikke å bli skremt av fugl...
*ungdom
Hehehe - dere skulle vel lære at ikke alle dyr er nusselige og kos-bare? Kalkuner er stygge, og en anelse dumme. (Også spiser de hester. Iallefall tror hestene det.)
Legg inn en kommentar