Thud!
Jeg har så smått begynt på (nok en) igjen-lesning av Discworld av Terry Pratchett. Jeg startet med en av de siste - Thud!
Pratchet er i mine øyne en av dagens aller største forfattere. Hans stil endres stadig, fra de tidlige bøkenes rene parodier på fantasy ispedd samfunnssatire, til dagens nesten direkte paralleller og alvorlige temaer. Ikke misforstå! Det er fortsatt ikke mulig å lese en Pratchett bok uten seriøse anfall av latter underveis, men det er heller ikke til å unngå at man må tenke mens man leser.
Temaer som tas opp i Thud! er rasisme, mistro til fremmede, forskjeller og likheter i ulike samfunn, samt "fjerne" etniske og religiøse konflikter som plutselig dukker opp i ens eget land. Alt representert gjennom konflikten mellom dvergene og trollene, og de interne konfliktene mellom de moderne dvergene som har migrert til AnkhMorpork og de konservative "deep down"-dvergene fra de mørkeste minene i fjellene.
Jeg tror ikke det er mulig å fortelle om alt Thud! handler om. Det er rett og slett en opplevelse å lese Pratchett, så jeg tror jeg lar hele Discworld universet og handlingen i boken ligge og nøyer meg med å anbefale Discworld på det aller varmeste - aller helst på engelsk! Språket er uovertruffent.
(Et lite tillegg: Utenom politikk og moral har Pratchett som vanlig flettet inn en rekke gode personer og situasjoner. Side-historien om Angua (varulv) og Sally (vampyr) og deres problemer er nesten alene en grunn til å lese boken - vampyrers innebygde "cool" får varulver til å føle seg som en vandrende, konstant "bad hair day". Situasjonen i drage-kenellen hvor en dverg nettopp har fyrt av en flammekaster er også uvurderlig!)
Pratchet er i mine øyne en av dagens aller største forfattere. Hans stil endres stadig, fra de tidlige bøkenes rene parodier på fantasy ispedd samfunnssatire, til dagens nesten direkte paralleller og alvorlige temaer. Ikke misforstå! Det er fortsatt ikke mulig å lese en Pratchett bok uten seriøse anfall av latter underveis, men det er heller ikke til å unngå at man må tenke mens man leser.
Temaer som tas opp i Thud! er rasisme, mistro til fremmede, forskjeller og likheter i ulike samfunn, samt "fjerne" etniske og religiøse konflikter som plutselig dukker opp i ens eget land. Alt representert gjennom konflikten mellom dvergene og trollene, og de interne konfliktene mellom de moderne dvergene som har migrert til AnkhMorpork og de konservative "deep down"-dvergene fra de mørkeste minene i fjellene.
Jeg tror ikke det er mulig å fortelle om alt Thud! handler om. Det er rett og slett en opplevelse å lese Pratchett, så jeg tror jeg lar hele Discworld universet og handlingen i boken ligge og nøyer meg med å anbefale Discworld på det aller varmeste - aller helst på engelsk! Språket er uovertruffent.
(Et lite tillegg: Utenom politikk og moral har Pratchett som vanlig flettet inn en rekke gode personer og situasjoner. Side-historien om Angua (varulv) og Sally (vampyr) og deres problemer er nesten alene en grunn til å lese boken - vampyrers innebygde "cool" får varulver til å føle seg som en vandrende, konstant "bad hair day". Situasjonen i drage-kenellen hvor en dverg nettopp har fyrt av en flammekaster er også uvurderlig!)
3 kommentarer:
Haha! Jeg har begynnt å lese Discworldserien om igjen fra andre enden. :)
Jeg er enig. For Pratchett legger jeg meg bare nesegrus, for så mye humor, gjennomgående vittigheter, alvorlige temaer og herlig persongaleri skal du lete lenge etter.
I love it!
iiih.. og så gleder jeg meg til Wintersmith kommer i pocketutgave.
Elsker Nac Mac Feegelene og deres big wee hag.
NacMacFeegles er helt geniale! Wintersmith klarte jeg ikke vente på *sukk* Det begynner å bli en del hardcovers i hylla nå ;)
Legg inn en kommentar