Murf

Lagt merke til hvordan noen dager bare er håpløse? I går var jeg på konferanse med ABM-utvikling. Jeg startet dagen med å være trøtt og sliten etter en helg uten store mengder søvn. Var ikke helt sikker på akkurat hvor jeg skulle, så sto opp i god tid. Oppdaget at høyrelinsa på mitt aller siste par med linser hadde revnet. Gjorde mitt beste med mascaraen uten å se en pøkk. Klarte iallefall å ikke stikke ut et øye i prosessen. Håret var overhodet ikke samarbeidsvillig, så jeg endte med å klemme det nedtil med en spenne og late som om jeg ikke kunne se det (noe jeg heller nesten ikke kunne, med briller får jeg et effektivt syn som en ugle i dagslys - en ugle med tunellsyn). Deretter fant jeg ikke den pene genseren. Den jeg ikke hadde lagt frem kvelden før fordi den alltid ligger på samme plassen når den er nyvasket. Sjekket skapet, kommoden, bag'en fra helga og skittentøyskurven. Ingen genser. På 50 små kvadratmeter har en svart ullgenser klart å bli borte. Ettersom helgen ble tilbragt bortreist var det dårlig med rene klær, så eneste mulighet viste seg å være en hettegenser. Mens jeg lette etter genseren glemte jeg rundstykkene som sto til kjøling på kjøkkenben. Athene som normalt bare rynker på nesa av brødmat greide å mumse i seg store biter av det ene. Kaffe? Ikke så bra til utvortes bruk. Siste gang jeg tror jeg har god nok tid til å lage kaffe før jeg drar, stakkars buksa.

Etter endt prosess var jeg ti minutter på etterskudd og jogget avgårde til stasjonen. Småsvett klarte jeg å klemme meg inn på toget i siste liten og brillene dugget umiddelbart ned. Ankom konferansesenteret klokka halv ni for å finne ut at det som skjedde klokka ni var "mottak og kaffe". Jeg kunne ha møtt opp klokka ti.