Bibsys Mime

Som nevnt i forrige post ble gårsdagen tilbragt i et møte om Brage, Mime og Tyr. Etter å ha fått informasjon om og deretter diskutert Brage gikk temaet over til Mime og Tyr.

Alle vet vel at jeg er et kjempefan av samsøk - enda mer enn før etter foredraget av Guus van den Brekel (se tidligere post). Og her er noen av grunnene til at jeg synes Mime er genialt:

Som forholdsvis nyutdannet bibliotekar med to forskjellige studier bak meg, og med en rekke kompiser som fremdeles studerer, vil jeg få komme med følgende påstand: Gjennomsnittsstudenten følger bare halvhjertet med når biblioteket er inne og presenterer de tilgjengelige databasene. De får med seg at det er en rekke forkortelser der ute: OVID, CINAHL, EBSCO - men hva pokker står de for alle sammen? Studentene går ikke rundt og VET hvilke baser de bør søke i for å finne nettopp SITT emne. Og de aller færreste gidder å faktisk sette seg ned og lese om alle de forskjellige basene når de skal starte på en oppgave. Møtt av en lang liste med databaser på bibliotekets sider blir svært mange frustrerte og oppgitt. Jeg tror jeg også kan gå så langt å si det samme om gjennomsnittsbrukeren av de aller fleste fagbibliotek.

Mime gir brukeren en mulighet til å søke på nøkkelord og få en oversikt over hvilke databaser som har treff på nøkkelordet - samt hvilke database som har flest treff! Deretter kan brukeren gå inn i databasen og utføre grundigere søk. Mime er en alternativ inngang til databasene som kan gjøre det enklere for brukeren å navigere i informasjonsjungelen. Jeg vil påstå at en mastergradsstudent, eller en forsker, eller hvem som helst som vil lese mer om et emne, vil ha en eller annen form for nytte av Mime som et oversiktssted.

- - - - - - - - - - -

Det er en god del misnøye rundt Bibsys Mime blant konsortiedeltakerne. De føler at de ikke har fått det de ønsket seg når de meldte seg på prosjektet. Selv satt jeg igjen med en liten følelse av at forventningene kanskje har vært noe store til Mime. På Bibsys sider presenteres Mime med: "BIBSYS Mime er en søkeportal som kan gi tilgang til fulltekstdokumenter." Bibsys har arbiedet med Mime i et snaut år, og selv om de har fått utrettet mye, er det fremdeles mye som ikke fungerer så godt som det kanskje burde. Det største problemet er at de forskjellige basene behandler søk på så ulike måter at det er vanskelig å få til et godt samsøk i mange baser om gangen - Mime vil aldri bli bedre enn den dårligste basen søket utføres i.

Mime avhenger av to ting:
* Ressurser nok til å kunne fullføre utviklingsarbeidet samtidig som det er ressurser til overs til drifting. Pr i dag er det en rekke tiltak som kan gjøres for å fjerne støy og sikre bedre treffresultater - men det er ikke ressurser nok til å innføre alle, man må prioritere.
* At bibliotekene gjør sin del av jobben. Det er bibliotekene selv som må velge ut og spesifisere hvilke databaser nettopp DERES brukere skal ha tilgang til via Mime. De må også sørge for å holde lisensavtalene oppdatert mot Bibsys.

Jeg vil nok ikke gå ut mot studentene her på HiAk og promotere Mime som STEDET de kan søke for å finne alt de måtte begjære av informasjon i fulltekst-format. Det jeg vil gjøre er å fortelle dem at her kan de få en oversikt, her kan de starte for å finne ut hvor de skal gjøre mer spesifikke søk.

Navnediskusjon og egensynsing

Gårsdagen ble tilbragt på et møte holdt av Bibsys rundt PEPIA/Brage samt Mime og Tyr. Mandagen ble så vidt jeg forsto det brukt til en grundig innføring i Brage. For de som ikke er så kjent med alle Bibsys' produkter er Brage en løsning for ORA (Open Research Archives) - noe jeg er 100% for. Selvpublisering, og åpen publisering er definitivt veien å gå (hvorfor tar vi i en annen post).

Brage har en rekke gode funksjoner - den er ikke ment som et fellesarkiv, men er lagt opp slik at hver enkelt bruker kan integrere systemet i sin institusjon, med bl.a. mulighet til å legge eget design over brukergrensesnittet, og en mulighet til å sette eget navn på arkivet. Nettopp dette siste sporet deltagerne an til en lengre diskusjon.

For å ta noen av hovedpunktene i diskusjonen:
-> Brage er ikke i utgangspunktet meningsbærende. Hva ER Brage?
-> Er forkortelser egentlig noe bedre enn et navn? Må ikke f.eks. EPIA også forklares for brukeren? Eller ORA? De som har tatt i bruk tilsvarende løsninger tidligere har navn som feks BORA (Bergen Open Research Archive) - et humoristisk forslag kastet ut var å kalle Brage for Høgskolenes Open Research Archive (kombiner initialene selv!).
-> Brage er utpreget norsk og kan være vanskelig å presentere for internasjonale samarbeidspartnere.
-> Institusjonene bør selv få sette egne navn på arkivet.
-> Navnet bør bære preg av at dette er en felles løsning.
-> Ordet Arkiv kan gi noe feilaktig inntrykk.

Selv er jeg en anelse i mot englifisering, og kunne dermed ønske at man fant et navn som ikke baserte seg på ORA. Jeg synes Brage er et godt navn - og holder med dem som sier at en forkortelse overhodet ikke sier noe MER til brukeren enn et navn hvis det ikke er en hjelpetekst tilstede som forklarer. Spør du gjennomsnittsbrukeren i dag om hva alle forkortelsene han/hun støter på i dag står for, vil du få et stort antall "Øhm", "Uhm" og "Er det ikke noe med...". En annen konsekvens av å unngå englifisering er at dersom man skal gå utenfor landegrensene er et navn enklere å forholde seg til enn en norsk forkortelse. Og igjen: jeg tror ikke man slipper unna uten å ha en liten forklaring på hva det hele faktisk dreier seg om uansett.

Jeg liker ideen om at institusjonene selv setter navn på sine utgaver av Brage. Personlig ville jeg synes at HiAk Brage klinger bra, og om du skal legge det ut på web kan man da vel endelig skrive HiAk Brage (Open Research Archive), det tar ikke mer plass enn å skrive HiAk ORA (HiAk Open Research Archive). Blir navnet gjennomført brukt ser jeg ikke at det skal være vanskeligere å få Brage innarbeidet enn f.eks. BORA.

Til syvende og sist faller det hele ned på synsing. Og å ta det personlig ille opp at norrøne navn blir brukt på Bibsysprodukter er vel en ærlig sak det...

Snøleoparder

Fagdag med NetLife

På grunn av småforviklinger rundt påmelding (jeg trodde sjefen skulle melde meg på, sjefen trodde jeg meldte meg på selv) går jeg glipp av kunnskapsorganiseringsdagene som jeg så veldig gjerne skulle hatt med meg. Heldigvis fikk jeg alikevel sjansen til å høre Peter Morville forelese om Information Architecture and Findability på NetLifes fagdag i går. Hans tanker rundt organisering og oppbygging av informasjon burde i grunnen hele webredaksjonen her på HiAk ha fått med seg før vi begynte på den pågående webprossessen. Peter kastet i det minste litt om på min måte å tenke på før man begynner å bygge opp informasjon. Jeg tror definitivt jeg kommer til å gå til innkjøp av bøkene hans. Avslutningsvis dro også Peter inn en rekke nye dingser og oppfinnelser som utvider bruksområdene og interface-mulighetene for web. (Mange av dem kan sees på ambientdevices.com.) Dette gled godt inn med Guus van der Brekels foredrag om nye muligheter å nå brukeren på som jeg var på i forrige uke.

NetLifes presentasjon av sin nyutviklede teori rundt Kjernesiden var også verdifull å få med seg - om hvordan de aller fleste, selv de mest bruker-rettede informasjonsdesignere har en tendens til å legge til "støy" når de bygger opp en webside.

Skjebnen og sko

Etter en hel vinters jakt på pene, flate støvletter fant jeg disse på Walkabout på Byporten i går. Lykke! De var til halv pris, i nydelig mykt skinn, og det siste paret som sto igjen på hylla var min størrelse helt perfekt. De var ment for meg.

Solskinn og snø!

Ok. Så er det NYDELIG vær ute i dag. Og jeg skal på fjellet og kose meg i helga. Og jeg elsker virkelig fjellet med snø og sol og uteliv og ... men mens jeg ryddet i noen gamle filer kikket jeg igjennom noen bilder fra Australiaturen. Og, ja, ok, så hadde det ikke gjort meg noe med en tur til dit!

Seminar

Sitter på Høgskola i Oslo og hører på en entusiastisk nederlender (Guus van den Brekel) snakke om å forfølge brukeren - seminaret heter "Into the user environment now!"

Jeg skal ikke gå i detalj på foredraget, men jeg finner tankegangen hans interessant - og i en stor grad sammenfallende med hva jeg selv har sett og erfart selv i min korte fartstid som bibliotekar.

Guus' teori er at det kommer et generasjonsskifte av brukere, og at bibliotekenes problem vil være at vi er synlige, men kanskje ikke alltid lette å få tilgang til. Brukeren vet ikke om alle ressursene vi har, de finner dem ikke, eller vet ikke hvordan de brukes. Eksempelvis de hundrevis av databasene og søk-grensesnittene til disse. Guus jobber selv på et prosjekt som forsøker å lage et samsøk for utvalgte baser (så mange man ønsker å legge til), hvor søkemotoren lærer av søkene som gjøres. Når brukeren skriver inn en søkefrase vil søkemotoren komme med forslag til stavemåte, og informere om mulige kombinasjoner av søkefraser - ikke ut i fra en indeks, men fra hva andre søkere har brukt og fått treff på. Etter endt søk vil brukeren få opp hvilke baser søket har fått treff i, og hvor mange treff i hver base - deretter kan brukeren selv velge hvilken han/hun vil se i. Samsøk er vanskelig å få til, men er noe som utvilsomt kommer - Bibsys bla jobber med en løsning på dette.

Andre elementer Guus nevner som oppsøkende tiltak er verktøy som toolbars eller task panes som kan integreres i browseren, på desktopen eller legges til som en applikasjon på brukerens pc. Som konkret eksempel tok han for seg en toolbar fra Conduit (det finnes også en rekke andre tilsvarende toolbars). Denne toolbaren kan legges til i browseren (IE eller FireFox) og biblioteket kan selv velge hva som skal være tilgjengelig fra toolbaren. Jeg laget en veldig rask test-bar i løpet av workshopen som du kan laste ned og se her: hiak.ourtoolbar.com - denne er ikke offisiell, men en test-versjon laget av meg personlig, og er bare en liten start på å utforske hva som kan gjøres med en slik toolbar. Målet vil være å kunne få toolbaren installert feks på alle student-pc'er på HiAk, og dermed gi studentene en tilgang til ressurser fra biblioteket uten at de må finne igjen bibliotekets websider.

Jeg er ikke helt begeistret for toolbaren, den mangler litt på brukervennlighet og innstillingsmuligheter, men den er alikevel et spennende redskap.

Alt i alt, et MEGET interessant seminar.